Lukk meny

HISTORIEN OM TILBLIVELSEN AV INSTA800 – Del 1

juni 19, 2018 Gjestebloggeren Facility Managment

insta800 - tittelbilde

insta800 - tittelbilde

Del 1 – Europeisk standardiseringsarbeid i CEN/TC328
Renholdsstandarden INSTA800 – Rengjøringskvalitet – System for å fastsette og bedømme rengjøringskvalitet» ble akkurat gitt ut i revidert utgave. Standarden ble utgitt første gang i 2000, og 4. utgave var planlagt publisert den 15. mars – deretter utsatt til 1. mai (dansk og engelsk) og 1. juni (norsk versjon). Norsk versjon er utsatt enda en gang. Denne gangen til et ukjent tidspunkt.

Da er det kanskje på sin plass å gi en liten orientering om hvordan standarden ble til. Undertegnede har vært med på arbeidet siden dets spede begynnelse i 1996, og jeg vil derfor prøve å gi en orientering om historien bak standarden.

Insta800 – unnfanget i Nederland

Det hele begynte med et initiativ fra Nederland i 1994, som i flere år hadde brukt sitt VSR-system (VSR-KMS, Vereniging Schoonmaak Research–Kwaliteit Meet Systeem) til visuell kvalitetskontroll av renholdsleveranser. Systemet var nylig blitt fastsatt som Nederlandsk standard (NEN 2075), og nå ønsket de å gjøre standarden til en Europeisk standard (EN).

Forslaget ble fremlagt blant medlemslandene i den europeiske standardiseringorganisasjonen CEN, og det ble bestemt å igangsette et standardiseringsarbeid etter at stemningen var loddet blant medlemslandene. Det norske medlemmet i CEN, Norges Byggstandardiseringsråd (NBR, som nå er en del av Standard Norge) konfererte i den forbindelse med Servicebedriftenes Landsforening (SBL, nå NHO Service og Handel), som igjen konfererte med sine medlemmer, blant annet undertegnede, som da var teknisk sjef hos ISS.

SBL hadde allerede vært involvert i et utviklingsprosjekt for måling av rengjøringskvalitet; måleinstrumentet BM Dustdetector, og det var derfor stor interesse for å bli med på en slik prosess, ikke minst for å fremme bruk av instrumentelle målemetoder til oppfølging av renhold. Det ble deretter etablert en uformell gruppe som skulle følge opp arbeidet i den europeiske standardiseringsgruppen CEN/TC 328.

Gruppen CN/TC 328 holdt sitt første møte den 15. mai 1996, og besto av følgende:

  • Petter Furulund, SBL
  • Anne Jensen, SBL
  • Oddbjørn Sjøvold, NTNU
  • Ragnar Ileby, Fylkeskommunalt Eiendomsforum
  • Terje Wolleng, Luftfartsverket
  • Kjell Ivar Bakkmoen, NBR

På møtet ble det besluttet å sende en liten norsk delegasjon til oppstartsmøtet i Brussels den 30. mai 1996. Delegasjonen besto av Kjell Ivar Bakkmoen fra NBR, og undertegnede som renholdsfaglig ekspert.

insta800 - tittelbilde

Født i Europa – med sterk nordisk deltagelse

På det første møtet i den europeiske standardiseringsgruppen CEN/TC 328 i Brussels den 30. mai 1996 møtte det opp ikke mindre enn 29 representanter fra 10 europeiske land, så interessen for arbeidet var tydeligvis stor! Der traff vi kolleger fra Danmark og Sverige som vi kjente godt fra før, og det ble raskt etablert en nordisk enklave i møterommet.

Standardiseringsarbeid har riktignok som mål å oppnå enighet blant alle deltagere (konsensus), men for de små nordiske land er det viktig å stå sammen mot de store nasjonene slik at vi får litt kjøtt på vektskålen og blir hørt. Danmark, ved Anne-Lise Schjønning (ISS) og Jan Stiiskjær (SBA, danskenes svar på SBL) var spesielt aktive i møtet. De hadde etablert et dansk standardiseringsarbeid med samme målsetning etter at de fikk nyss om Nederlands forslag (noe som egentlig ikke var tillatt dersom CEN´s regler om «stillstand» i nasjonalt arbeid hadde vært fulgt).

Første møte hadde hovedsakelig som mål å beslutte formelt å igangsette et standardiseringsarbeid samt å etablere en standardiseringskomite med leder og sekretariat. Det viste seg raskt at en av de store nasjonene, Tyskland, som stilte med en delegasjon på hele 7 personer, blant annet innehaveren av et mindre rengjøringsselskap; Johannes Bungart, faktisk var sterkt imot hele arbeidet. De hadde reist til møtet med mål å få det stoppet, og fremmet et forslag om ett års utsettelse før en beslutning om et eventuelt videre arbeid ble fattet. Grunnen til dette var nok at de ønsket å få på plass et tysk alternativ til den nederlandske standarden.

Den nordiske delegasjonen, som gjerne ville ha en standard, besluttet derfor å prøve å påvirke Tyskland til å endre mening. Og et viktig lokkemiddel ble da å friste Tyskland med ledervervet og tilhørende sekretariat for arbeidet. Våre danske venner, som behersket tysk godt, tok på seg oppgaven. Det endte med at det ble inngått et kompromiss ved at det ble nedsatt en arbeidsgruppe (WG1) som skulle sammenligne eksisterende systemer for måling av rengjøringskvalitet (inklusive systemer som var under arbeid), og Herr Bungart ble leder for arbeidet. Sistnevnte til stor skuffelse for Nederland og deres representant Freek Veneman, som nok hadde sett for seg denne rollen i og med at de hadde tatt initiativet til arbeidet.

Mandatet for arbeidsgruppen CEN/TC 328/WG1 ble følgende:

  • Sammenligne eksisterende systemer for måling av rengjøringskvalitet
  • Foreslå videre arbeid mot en felles europeisk standard

Arbeidet skulle være klart til neste møte, som etter planen skulle holdes i Delft i april 1997.

Ulike meninger og innspill i Europa

Det første møtet i CEN/TC 328/WG1 ble selvfølgelig holdt i Bonn hvor Herr Bungart hadde sin bedrift og hovedkontor. Der ble systemene til de forskjellige deltagerlandene presentert. Det viste seg at flere land hadde satt i gang utviklingen av egne systemer etter at det nederlandske initiativet ble kjent i 1994. Så i tillegg til VSR-systemet så fikk vi presentert uferdige (og i de fleste tilfeller lite gjennomtenkte) systemer fra Frankrike, Tyskland og Danmark. Tyskland presenterte et system med ikke mindre enn 10 kvalitetssnivåer og dertil tilhørende kompliserte kvalitetsprofiler! Gruppen hadde 6 møter i løpet av halvannet år, og det planlagte møtet i Delft måtte flyttes til november 1997. Men til tross for hyppig møtevirksomhet var det dessverre ikke mulig å komme til enighet om et system som kunne danne utgangspunkt for en felles europeisk standard.

På møtet i Delft i november 1997 ble det derfor besluttet å utvikle en rammestandard. Det ble også, etter initiativ fra Sverige, besluttet å etablere en arbeidsgruppe (WG2) som skulle vurdere om det var mulig å utarbeide retningslinjer for renholdskontrakter, spesielt med tanke på å ivareta HMS-krav. Gruppen hadde ett møte, hvor Inger Dahl (den gang Norges Byggforskningsinstitutt) og Tormod Jarsve (Kommuneforbundet, nå Fagforbundet) deltok. På møtet i Delft ble det formelt satt ned en standardiseringsgruppe, og tyskerne tok også på seg å lede det videre arbeidet med tilhørende sekretariat (en liten strek i regningen for den nordiske delegasjonen, som hadde håpet at Danmark kunne overta dette).

Standarden skulle beskrive minimumskrav som nasjonale standarder for måling av rengjøringskvalitet skulle oppfylle, det vil si et slags minste felles multiplum for slike standarder. Dette greide vi etter hvert å få på plass, etter ikke mindre enn til sammen 14 møter i to arbeidsgrupper og standardiseringsgruppen. På det 15. møtet, i Berlin i november 1999, ble vi enige om et høringsforslag som kunne sendes ut til medlemmene i CEN. Det resulterte etter hvert (i oktober 2001, ting tar tid i CEN!) i første utgave av EN 13549 «Cleaning Services – Basic Requirements and Recommendations for Quality Measuring Systems».

Nettverksbygging

insta800 - tittelbilde

Det europeiske arbeidet var svært nyttig med tanke på å bygge nettverk innen fagområdet. Vi ble kjent med fagpersoner og renholdsbransjen i mange europeiske land, og det brakte oss rundt til byer som Madrid, London, Napoli, København, Amsterdam, Paris, og Hamburg i tillegg til de tre jeg allerede har nevnt. Møtene gikk gjerne over 2 dager, og den første kvelden arrangerte vertskapet som regel en middag for møtedeltakerne. De var av og til selsomme opplevelser.

Spesielt husker jeg middagene i London og Napoli. I London ble vi invitert til middag i regi av den engelske arbeidsgiverforeningen. Den ble holdt i et ganske lugubert kjellerlokale i et mindre bra strøk av London, og vi ble hilst velkommen av en langt fra edru representant for arbeidsgiverforeningen. Han ga tydelig uttrykk for at han syntes hele arbeidet var meningsløst, og han kunne ikke forstå at det var kvinner med på arbeidet! Han siktet da til Anne-Lise Schjønning (INSTA800s mor), som han kjente godt fra før i og med at de begge hadde en fortid i ISS (Anne-Lise jobbet fortsatt i ISS). Dette fikk vår representant Tormod Jarsve til å reagere, og han reiste seg opp og holdt en varm forsvarstale for Anne-Lise og roset henne for det arbeidet hun hadde lagt ned (vi var da i gang med samarbeidet om INSTA800, hvor Tormod også deltok).

Middagen i Napoli huskes spesielt for italiensk treghet. Vi møttes på en flott italiensk restaurant klokken åtte om kvelden. Etter lang tids venting i baren ble vi vist inn i restauranten. Alle de nær 30 deltakerne måtte der velge sine 3 retter og tilhørende viner fra en rikholdig meny, og dette tok sin tid. Det medførte at middagen kom svært sent i gang, og hovedretten ble servert godt over midnatt! Maten var god, men ikke alle orket å vente på hovedretten.

INSTA800 fødtes idet europeisk arbeid falt i fisk

Og hva har dette arbeidet med INSTA800 å gjøre? Jo, det var faktisk starten på det hele. I og med at man ikke ble enige om en standard for måling av rengjøringskvalitet på europeisk nivå ble kravet om «stillstand» i nasjonalt arbeid opphevet, og danskene foreslo da (under møtet i Delft i november 1997) at vi i stedet kunne utarbeide en felles nordisk standard. De inviterte derfor til et diskusjonsmøte i København den 16. desember 1997.

På møtet var følgende personer til stede:

  • Bengt Jödahl, K-Städ, Sverige
  • Petter Furulund, SBL, Norge
  • Steinar K. Nilsen, ISS, Norge
  • Anne-Lise Schjønning, ISS, Danmark
  • Poul Nissen, Dansk Standard, Danmark
  • Jan Stiiskjær, SBA, Danmark

Der ble det besluttet å sende en henstilling til de nasjonale speilkomiteene som var etablert for å følge arbeidet i CEN om å bidra til å nedsette et INSTA-utvalg med mål å utarbeide en felles nordisk standard. Det ble gjort, og så var arbeidet i gang. Mer om dette i neste blogg.

Bilde (fotograf: DIN- det tyske standardiseringsinstituttet): Fra det siste møtet i CEN/TC328 i Berlin i november 1999. Foran i midten; Anne-Lise Schjønning, INSTA800s mor. Bak henne til høyre; Johannes Bungart, leder for arbeidet i CEN. I midten bakerst; Tormod Jarsve (med mye hår og skjegg) flankert av Jan Stiiskjær (til venstre) og undertegnede (til høyre). Ytterst til venstre; sekretariatsleder Holger Mühlbauer, ytterst til høyre; initiativtaker Freek Veneman.
Bilde (fotograf: DIN- det tyske standardiseringsinstituttet): Fra det siste møtet i CEN/TC328 i Berlin i november 1999. Foran i midten; Anne-Lise Schjønning, INSTA800s mor. Bak henne til høyre; Johannes Bungart, leder for arbeidet i CEN. I midten bakerst; Tormod Jarsve (med mye hår og skjegg) flankert av Jan Stiiskjær (til venstre) og undertegnede (til høyre). Ytterst til venstre; sekretariatsleder Holger Mühlbauer, ytterst til høyre; initiativtaker Freek Veneman.

Gjesteblogger

Steinar K. Nilsen

Steinar K. Nilsen er seniorforsker ved SINTEF Byggforsk. Han er utdannet cand real med hovedfag i analytisk kjemi, og har jobbet med forskning og utvikling innen renhold og innemiljø siden 1986. Han har vært leder for den norske følgegruppen for standardiseringsarbeid innen rengjøringskvalitet (SN/K054) siden den ble etablert. Han er medforfatter av en rekke fagbøker utgitt på SINTEF Akademisk Forlag, og er forfatter av boken «Alt om Renhold«.


Kommentarer

  • Relaterte artikler
  • Flere innlegg fra Facility Managment
  • Flere innlegg fra Gjestebloggeren

Fant ingen relaterte innlegg.

Flere innlegg fra Facility Managment (17)

Flere innlegg fra Gjestebloggeren (5)

For å justere tekststørrelsen, hold CTRL-knappen nede (for Windows-brukere) eller CMD-knappen (for Mac-brukere) mens du klikker pluss (+)-knappen for å forstørre nettsiden og innholdet.